Influensavaksine til risikogrupper
Alle kan bli alvorlig syk av influensa, men noen risikogrupper er mer utsett for alvorlig sykdom enn andre. Helsegevinsten kan være stor om disse vaksinerer seg.
Hvem bør vaksinere seg?
Nær 1,6 million mennesker i Norge har økt risiko for alvorlig influensasjukdom.
Personer i følgende risikogrupper bør ta influensavaksine årlig:
- Beboere i omsorgsbustader og sykehjem
- Alle fra fylte 65 år
- Gravide etter 12. svangerskapsveke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko skal òg få tilbud om influensavaksine
- Prematurt fødde barn, særlig barn fødd før veke 32 i svangerskapet, fra 6 månader (kronologisk alder) til 5 år.
Barn og voksne med:
- kronisk lungesykdom (inkludert astma)
- hjerte- og karsykdom (anna enn velregulert høgt blodtrykk)
- diabetes type 1 og 2
- leversvikt eller nyresvikt
- kronisk nevrologisk sjukdom eller skade, spesielt personer med nedsett lungekapasitet og/eller hostekraft
- nedsett immunforsvar som følgje av sjukdom eller behandling av sjukdom (t.d. organtransplanterte, kreft, hiv, reumatoid artritt og andre sykdommer)
- svært alvorlig fedme (KMI over 40)
- annen alvorlig og/eller kronisk sjukdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege (t.d. personer med medfødde kromosomavvik, genetiske syndrom og samansette kromosomavvik som ikke er klassifisert andre steder)
I tillegg er influensavaksine anbefalt til:
- Helsepersonell og andre tilsette i helse- og omsorgstenesten som har nær kontakt med pasienter ved behandling eller pleie
- Personer som bur sammen med (eller er tilsvarende nære) immunsupprimerte
- Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser
- Saneringspersonale og andre som jobbar med mistenkt eller stadfesta influensasjuk tamfugl.
Les mer om: Influensavaksinasjonsprogrammet, Influensavaksine - FHI
Hvorfor vaksinere seg?
Influensa kan mellom annet føre til alvorlig lungebetennelse og forverring av mange kroniske sykdommer. Ved alvorlige komplikasjoner av influensa er det nødvendig med innlegging på sykehus. Personer med hjerte-/karsykdom er mer utsett for hjerteinfarkt, hjerneslag og død i influensasesongen enn elles i året. Alvorlig influensasjukdom kan føre til varig svekka helse og økt hjelpebehov, og gjennomsnittlig dør 900 personer årlig. Vaksinasjon forebygger mot alvorlig influensa.
Influensa i svangerskapet gir noe økt risiko for dødfødsel. Gravide er òg mer utsette for følgesykdommer, som til dømes lungebetennelse, enn andre friske kvinner. Influensa hos spedbarn kan være alvorlig. Vaksinasjon av mor under graviditeten verner mor under svangerskapet og gir barnet vern mot influensa den første tida etter fødselen.
Vaksinen mot influensa verner mot flere ulike influensavirus. Influensavaksinen verner ikke mot koronavirus eller andre virus og bakterier som også kan gi influensalignende symptom. Vanlige influensasymptom er brå sykdomsstart, feber, tørrhoste, slapphet, hodepine og muskelsmerter. Influensa varer oftest i tre til ti dager.
Influensavaksine bør taes årlig fordi influensavirus endrer seg heile tida og vaksinen blir tilpassa disse endringene kvart år. Effekten av vaksinen minker òg over tid.
Det tek 10-14 dager fra vaksinen blir sett til du kan forvente effekt. For å få best mulig vern bør en vaksinere fra oktober til desember, men en har nytte av vaksinasjon så lenge det er influensa i omløp.
Effekt av influensavaksine
Effekten av influensavaksinen varierer fra år til år, men ligg i gjennomsnitt på om lag 60 prosent. Det vil si at om lag 60 prosent av de vaksinerte er verna mot influensasjukdom. Effekten avheng av egenskaper ved viruset, vaksinen og de som blir vaksinerte. Noen får influensa trass i vaksine. For disse ser det likevel ut til at vaksinen kan redusere risikoen for alvorlige sykdomsforløp.
Bivirkninger av influensavaksine
Injeksjonsvaksine mot influensa kan gi ømhet, rødhet og hevelse på stikkstedet. I noen tilfelle kan han også gi feber, lett sjukdomskjensle og muskelsmerter. Allergiske reaksjoner eller andre alvorlige bivirkninger skjer sjelden.
Nesesprayvaksinen til barn kan gi tett eller rennende nese, og i noen tilfeller hodepine, lett sykdomsfølelse, feber eller muskelsmerter. Denne vaksinen inneholder svekka virus som bare kan replikere i neseslimhinna. Den vil dermed heller ikke gi influensasjukdom.