Hadde også en fin kveld i lag med produsentlaget TINE på Kvebergsøya. Faglig påfyll og nydelig juletallerken. Takk for at jeg fikk være med dere! Tradisjonen tro har nissemor i dag vært i barnehagen. Finere oppdrag skal en lete lenge etter. Ingen ting er som tindrende barneøyne! Og når kor og korps Synger og spiller julen inn – er det med stolthet jeg lytter til alle dyktige sangere, musikere og dirigenter i bygda vår. Tusen takk for at dere sprer hygge og gode opplevelser til oss alle. 

Kommunestyret har fått landa budsjett 2024 og økonomiplan 2024-2027. Administrasjonen har lagt ned mange timer i forarbeidene og vi politikerne har hatt konstruktive diskusjoner både i formannskap og kommunestyre. I budsjettarbeidet blir vi påmint de store kontrastene mellom oss nordmenn, land i krig og land med små økonomiske ressurser. Vi velger, og kan, bruke milliarder på offentlig velferd og gode tjenester til oss innbyggerne. Det er et paradoks hvor trygt og bra vi egentlig har det, samtidig som også jeg og vi i Folldal hadde ønska oss enda flere kroner til bruk på gode forslag til forsterkninger av tilbud og nye tiltak. 

Også dette har vært et annerledes år, hvor krig og grusomheter og folk på flukt har prega nyhetsbildet. I bygda vår har de ukrainerne vi skulle ta imot dette året kommet. Mens de fleste av oss har våre nære i trygghet, skal flyktningene våre være her og leve med usikkerheten og frykten for hva som skjer i hjemlandet. Inniblant kjenner jeg en maktesløshet. Hva kan vi egentlig gjøre? Da finner jeg noe roe i at det er en ting vi alle kan bidra med; det er å være medmenneske og ta vare på hverandre. Dette gjelder enten det er flyktninger eller sambygdinger som synes høytida vi har foran oss er spesielt krevende. For noen vekker ikke jul gode minner og ensomhetsfølelsen forsterkes.  

I årets utgave av Folldals Jul ble jeg utfordret på å skrive noen tanker om Devold-jul. Jeg deler en litt kortere versjon her.  
Min julekveld -
med fjell
frisk luft
frihet
stillhet
peiskos
stearinlys

Det å spenne på seg fjellski, og eventuelt henge på seg pulk. Gå i kaldt vintervær. Se frostrøyken fra egen munn. Alt er stille og urørt; kun noen spor etter elg, rev eller hare.  Allerede tidlig på ettermiddagen kommer den karakteristiske lyserosa himmelen - smellvakkert, som sambygding Eva Lohn ville sagt. 
Komme fram til ei lita bu. Legge i Jøtulen. Få opp varmen fra et par og tjue minus til plussgrader, mens jeg måker trappa og lager sti til vedskjul og utedo. Tenne stearinlys og fyre i peisen. Sette seg så nærme ovnen som mulig med ei god bok og kjenne varmen som sakte, men sikkert brer seg i bua. 
Mange synes det er stas å ta på penklær, mens jeg storkoser meg når jeg kan ha på meg ulltrøye, stillongs og tjukke sokker - og nyte julematen. Og i beste Ingrid Espelid Hovig-stil bruker jeg å «jukse litt.» Forberedelsene er gjort hjemme, og det blir kald ribbe, men glo’varm hjemmelaga brun saus, nykokte poteter og en pose med surkål som kan varmes i potetkjelen. Så enkelt, men så lukrativt. 
Ofte møter jeg folk som er slitne. De synes jula blir mye styr, lite hygge og forventninger som er store om at alt skal være perfekt. Devold-jula er fri for stress. For meg som er så privilegert at jeg har mulighet til å ta turen til fjells, som er trygg på å være i høa alene og har ei bu å komme til enten her eller på Kvikne - blir slike julekvelder eller nyttårsfeiringer den beste måten å lade batteriene på. I tillegg gir det tid og rom for refleksjon over året som er på hell. 
Det å avslutte kvelden med å sitte ute på trappa og se på stjernehimmelen, eller stå i vinden som røsker godt i anorakkhetta, for så å krype ned i soveposen - det gir ei ro jeg unner alle å få oppleve. Mer enn en gang har jeg da tenkt at jeg har tapt hjertet mitt til Folldals-naturen. 
Jeg håper vi alle får noen gode dager, enten vi er fastboende, deltidsinnbyggere eller julegjester i Folldal. Sender noen ekstra varme tanker til alle dere som skal og må jobbe i jula.

Juletid 
❤️Tid for håp
❤️Tid for glede 
❤️Tid for omtanke 
God jul! 
 

KL